En liten trigger.. eller fem

Jeg tror de fleste av oss har blitt trigget.. opptil flere ganger. Vi reagerer ofte forskjellig, ut ifra hvordan nervesystemet vårt slår ut i fight, flight eller freeze. Og ofte så er jo den enkle forklaringen at det må jo såklart være den andre sin skyld. Mulig noen blir opplyst nå.. men det er ikke slik det fungerer. Som oftest er det noe som sitter i en.. fra lang tid tilbake. Litt sånn i dybden. Passe langt nede til at vi ikke ser den ved første øyekast. Eller det andre. 

La meg si det sånn; hvor trigget blir du om noen sier du er stygg med blått hår? (om du ikke har blått hår så vil du sannsynligvis ikke bry deg sant.. fordi du ikke føler deg truffet. Når du kjenner deg trigget så er det nettopp fordi det dukker opp en relatert følelse med noe uforløst.

Har du noen gang forsøkt å ta en dybdesøk etter du har kjent deg trigget? 

Det var det som skjedde med meg. Der alle følelsene kræsjet. Uten at jeg ante hvorfor.. det var da det kom en snikende nysgjerrighet på hva disse følelsene var. Hvorfor var dem der? Hva skjedde egentlig nå? 

Denne prosessen varte nok i et par år før brikkene falt på plass. For min del handlet det om at jeg ikke følte meg prioritert. Jeg følte meg ikke viktig. Det spilte tross alt ingen rolle om jeg ble værende eller reiste. Men dette var jo bare en dråpe. Hva tror dere denne følelsen og triggeren speilet?

Jo, meg selv. Under alle lagene og i mine 40 har jeg aldri prioritert meg selv. Sånn på ekte. Det har alltid vært andre å ta vare på, "fikse" og ha i fokus. Jeg var ikke viktig nok til å prioritere meg selv. Det er også tråder å trekke tilbake til jeg var mindre. 

Men er det så lett da? Når man vet det så er det fikset? 

Langt i fra. Det er bare starten. 

For dette var bare første dråpen i glasset som fylte seg opp i et par år etterpå. Som perler på en snor med uforløste følelser, sammenhenger, forståelse, healing og integrering. Her passer det egentlig fint med en lang bannesetning. Jeg har fått en helt ny forståelse for uttrykket "livet er ikke for pyser". Det er nok derfor denne bloggen vil fylles opp med uendelige temaer. Alt er ikke for alle. Men noe er nok for alle. 

De tingene vi ikke snakker om. De tingene vi undertrykker. De tingene vi forsøker å overse. 

Det skjer noe med en når man får taket på disse triggerne. Å klare å ta rota. Finne årsaken. Bryte mønster. Heale.